søndag 27. november 2016

Tradisjonsbakst


Den 17. – 18. november var samling nr 4 dette semestret og vi hadde temaet korn- og melmat, hvor vi skulle prøve oss på takkebakst. Vi fikk prøve å lage både tynnlefse, tjukklefse og flatbrød. I påfølgende uke fikk vi i oppgave å lage et av disse produktene i tillegg til julekake av valgfri tradisjonsbakst hvor hovedingrediensen var mel. Kjøling/ frysing var ikke godkjent konserveringsmetode i denne oppgaven. Jeg slo meg sammen med Maria for å lage tynnlefse. Når vi skulle lage julekaker, valgte Elisabeth å slå seg sammen med oss for å lage peppernøtter.


Bilde av steking av lefse på takke under samlingen.
Foto: Bjørnar Bakke Liaskar.




Korn

Korn har blitt dyrket og brukt siden eldre steinalder. Mellom 10 000- 8 000 år F.Kr. lærte mennesker å dyrke korn i stedet for å høste villkorn. Siden kornet måtte lagres i over lengre perioder og på grunn av at det var vanskelig å frakte over lengre avstander måtte mennesker bosette seg på faste plasser (Bjørnstad, 2005).


Lefser

Den eldste formen for bakst man kjenner til i dag, er takkebaksten, og før i tiden var dette noe av det største som skjedde rundt om på gårdene. Bakstekjerringene møttes gjerne når gårdene skulle lage takkebakst og de måtte da starte tidlig på dag, og hadde liv og røre til langt på kveld. Flatbrød var en vanlig takkebakst, og ble brukt som hverdagsmat. Lefser finnes det utallig mange oppskrifter av, men ble hovedsakelig brukt som festmat (Sæter 2004).


Her er et bilde av Maria som står å kjevler ut lefsene
og meg mens jeg står å steker og koster lefsene.
Foto: Karoline Strand




Oppskrift:

1 L Kulturmelk

1 L helmelk

2,5 ss

2,3 kg hvetemel


Bakemel:

Siktet hvetemel (2/3)

Semulegryn (1/3)


Fremgansmåte:

Rør sammen alle ingrediensene fra listen, da blir deigen litt løs og litt våt. Etter min mening kan man sammenligne den med elstisk tyggegummi for å se om deigen er bra nok.

 Etter deigen er rørt sammen deler man den opp i emner på 100 eller 120 gram og legger disse på en plate/papir som har mel på seg. Sikt deretter mel oppå å dekk de med plast så emnene ikke tørker ut og blir harde.

Når vi laget deigen brukte vi kjøkkenmaskin. Vi fant fort ut at det var lurest å ha i det våte før det tørre, siden alt melet ble liggende igjen i bunnen og ikke rørt skikkelig inn. Et tips vi har er å ha alle varene romtempererte, siden deigen da blir lettest å jobbe med. Bakemelet blandes sammen, og man må bruke rikelig med mel under utbakingen.

Før man starter selve utbakingen knar man emene med hendene, og lager små boller av dem. Dette er fordi vi vil ha runde, fine lefser. Når man skal kjevle ut lefsene må man bruke rikelig med bakemel på en silikonmatte eller et bakeunderlag, dette for at lefsene ikke skal sette seg fast så det blir hull i dem. Børst av overflatemelet og stek de på høy, men ikke maksimal varme, på takken. Stekes så på begge sider til gylden farge (fregnete). Om prikkene blir brune, er varmen for høy. Lefsene legges lagvis i stabler på 10 stk.



Her er lefsene ferdig stekt og klar til dynking og smøring.
Foto: Henny Sandvik




Smøring:

Før smøring må lefsene dynkes med vann og legges lagvis med dynkekluter i mellom hver plate. Dette for at lefsene skal bli myke til smøringen skal begynne.

Smørekrem (Oppskriftshefte vi fikk utdelt)

1/2 kg smør

1/2 pakke melis

2-3 ss sukker

Pisk ingrediensene så kremen blir hvit og luftig.

Smørekrem (Familieoppskrift)

1/2 kg smør

1/2 pakke melis

1/2 boks prim

2-3 ss sukker

2-3 ss rømme

Pisk sammen smør, melis og sukker til en luftig krem, vend så inn prim og rømme. Tips: Smak til kremen ettersom det ikke er alle som liker primsmaken like godt. Rømmen gir syrlighet, og den kan sløyfes om ønskelig.

Smør et tynt lag smørkrem på lefsene, brett de som en firkant før man legger de over til en rektangulær form.

 

Peppernøtter:

150 g mørk sirup

185 g sukker

65 g smør

1/2 dl kremfløte

500 g hvetemel

1 ts malt anis

1/2 ts pepper

3/4 ts natron

Vi valgte å doble denne oppskriften, siden vi var 3 stykker som skulle dele det ferdige produktet.

Sett ovnen på 180 grader og gjør klart et stekebrett eller to. Først må man koke opp sirup, sukker, fløte og smør, så alt blander seg. Ta dette av platen og la det avkjøles minst en halv time, men jo lengere det får stå, jo bedre blir det. Sikt så inn de tørre ingrediensene og elt deigen godt. Trill deigen til fingertykk størrelse og del den opp i emner. Rull emnene til små runde kuler og sett kulene på stekebrettet/ene. Stekes i 10 minutter før man avkjøler de på rist. Peppernøttene bør oppbevares i tette kakebokser eller glass.



Bilde 1: Her er sirupsblandingen før de tørre ingrendiensene blir blandet inn. Foro: Maria Kaldhussæter.
Bilde 2: Den ferdige deigen. Foto: Elisabeth Eikås.
Bilde 3: Rullingen av emnene. Foto: Maria Kaldhussæter.
Bilde 4: De ferdigstilte peppernøttene. Foto: Maria Kaldhussæter



Egen vurdering:

Jeg synes denne prosessen har vært veldig lærerik, og vi har virkelig fått en utfordring når vi skulle bake lefser. Det er veldig kjekt å kunne få dra inn familieoppskrifter i egen produksjon, samt å få sammenligne mine tradisjoner hjemmefra med andres tradisjoner. Jeg synes også det er veldig kjekt å få bake sammen med andre, og faktisk kunne få servere ting jeg selv har baket i juleselskap.

Vi kjøpte umalt anis med et uhell, og malte derfor opp anis selv, men siden umalt og malt anis har ulik mengde pr t-skje, ble peppernøttene våre smakende en smule for sterk anis, men dette plaget ikke meg.

Jeg er veldig spent på om peppernøttene holder seg sprø eller om de blir seige til innlevering.


 


Kildeliste:

Bjørnstad, Å. (2005). Korn- fra stenalder til genalder. Oslo: Landbruksforlaget
 
Peppernøtter. Hentet fra http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/peppernotter/ den 23.11.2016


Sæter, P. (2004). "For alt ferskt nærer bonden stor angst"- Mat og kosthold på sunnmøre.
Årbok for sunnmøre. Ålesund: Sunnmøre historielag